Kjære Onkelen min.
At du er borte fra oss er så veldig vanskelig å ta innover seg. Det er jo bare noen få uker siden vi var hos deg. Da du tok med deg Mateo på kjøkkenet, og han kom ut igjen i stuen med det største smilet og en hel sjokoladeplate. Du kunne å skjemme bort de små. Og det er nettopp slik jeg husker deg fra min barndom. Generøs, godhjertet, morsom og omsorgsfull. Det var aldri kjedelig med onkel. Jeg vil aldri glemme den gangen jeg så en bamse jeg ønsket meg på Handelsstevne. Den skulle jeg få på en betingelse: du skulle synge en sang. Vi laget en avtale. Og som du sang! Høyt og tydelig, med en liten flau jente ved din side. Men du holdt ord, og bamsen ble med hjem. Minnene er mange, og jeg husker så mange fine øyeblikk sammen med deg og Niclas. Du var en farsfigur i livet mitt da jeg ikke hadde en, og jeg kunne ønske jeg hadde vært flinkere til å takke deg for det. Det at sønnen min ikke får ha deg med seg videre i livet og lære å kjenne deg er vondt. Men vi vil fortelle han om deg, vi vil for alltid holde liv i minnet ditt. Jeg skal fortelle han at onkel hadde Liverpooldrakten klar fra dagen han ble født.
Du skulle jo ikke bli borte nå, det var så altfor tidlig. Jeg som alltid hadde tenkt å spørre deg om å følge med ned kirkegulvet når den dagen kom.
Heldigvis fikk mamma, meg og Mateo sagt at vi var glad i deg og gitt deg en god klem til jul.
Kjære onkel. Vi er så veldig glad i deg. Jeg håper du har det bra nå, og jeg vet at mormor, morfar og Missa tok deg godt imot️ YNWA ️
Min Gode venn du vil alltid være i mitt hjerte ❤️😪 You Never Walk Alone ️�🌹😪