Gerd Sørli Gundersen

Det er med tristhet jeg fikk vite at Gnista er gått bort. Jeg hadde gleden av å jobbe på M/T " Mongstadfjord" på 80 tallet, men dessverre ble båten solgt ut av norske eiere. Tiden med Gerd var en hyggelig, og hun satte preg på miljøet med sin enkle hverdagslige tone. Alltid var det tanken for arbeidskollegene i fokus og hva hun bidro med. Som telegrafistens mange oppgaver var alltid "slappen" i fokus og mange av de om bord kunne ta med gaver hjem som Gerd hadde ordnet. Med Gerd ble jeg kjent med Arnt og vi hadde begge erfaring fra maskinrommet og da var praten i gang. Kontakten med Gerd opphørte ved salget av "Mongstadfjord" bortsett fra noen enkle telefoner. Siden jeg var på tankbåter som anløp Bamle dukket Arnt opp for å sjekke at jeg hadde det bra , og det tok han med hjem til Gerd. Den godhet Gerd hadde for kolleger var prisverdig og hennes hjertelig latter preget dagen vår. Uendelig trist å vite at Gerd er borte men minnene lever i oss som hadde gleden av å bli kjent med henne. Fred med hennes minne

Minnetale for Gerd Gundersen 26.04.35 Gerd tilbrakte sine siste år på Mule sykehjem, godt ivaretatt av omsorgsfulle og dyktige pleiere. Hun var sengeliggende og syk, en sterk kontrast til den vitale og eventyrsøkende kvinnen hun engang var og som hadde ført henne til de mest fjerne og eksotiske steder. Steder som mange hadde kun lest eller hørt om. Hennes liv og karriere førte henne til alle verdens deler, fra Finnmark til Sydney, fra Brooklyn til Hong Kong. Noe kom til prege hennes hjem og mange av hennes mest kjære minner. De mest fantastiske suvenirer og skatter fylte hjemmet og hver skatt hadde selvsagt sin særegne og unike historie. Men av alle steder hun reiste til så det var nok uansett Nord Norge som sto hennes hjerte nærmest. Det var her hun følte seg mest hjemme i dette værbitte og urnorske landskapet og hvor folk snakket "rett fra leveren". Det var også den nordnorske kulturen og livet hun elsket å lese bøker om, enten det var faktabøker eller skjønnlitterære verk. Ikke bare var hun svært glad i å lese men hun var selv en ivrig historieforteller. Hennes minner var mange og likeså hennes historier. Mange av hennes historier var fra hennes tidlige dager som lærer på Tronjordet og hennes reiser ute på sjøen som telegrafist. Å reise til sjøs som kvinne på 1960 og 1970 tallet krevde virkelig sin kvinne og Gerd taklet livet som om hun var født «på en båt». Livet ute på sjøen var ikke bare tøft rent fysisk, men var også preget av å være et svært mannsdominert arena og som kvinne måtte hun tidlig gro tykk hud. Det gjorde hun og fikk også senere kallenavnet "Gnista". Det var på en av sine mange reiser ute på sjøen hun kom til å treffe sin store kjærlighet og senere sin ektemann Arnt Gundersen. På 1970 og- 80tallet førte moderniseringen til at telegrafyrket etter hvert ble erstattet med mer moderne kommunikasjonsfomer og karrieren som telegrafist måtte desverre ende. Men trangen til utfart fortsatte selv i de seneste årene via reiser til hyttene på Øyfjell og i Seljord eller rett og slett Harrytur med venner til Sverige. Hjemmet var ikke bare fylt med to barn og ektefelle men det var også alltid hunder og katter hjemme hos Gerd. Tre ganger hund med navnet Tussa og utallige katter: Lisa, Lene, Svarten, Gråmann, Tjukken og Nussi for å nevne noen. Hodet holdt hun aktiv frem til det siste med å spille sudoku, kryssord og puslespill. Hun leste bøker på engelsk og tysk og drev stadig med ulike former for håndarbeid. På et tidspunkt kjøpte hun seg også en gigantisk vevemaskin. Noe som var litt upraktisk for den tok opp enormt med plass men den ble flittig brukt. Gerd var også aktiv i Røde Kors og fungerte som besøksvenn i Vessia sone gjennom flere år. I 2011 mistet Gerd sin mann og flyttet da til egen leilighet på Skrukkerødtunet i Porsgrunn og de årene hun fikk der var gode. Det var et tett samhold i bofellesskapet og her fikk hun mange, nye venner som gjorde at denne perioden ble satt enormt pris på. Man kan si at sirkelen nå er sluttet. Hun vokste opp i Porsgrunn på Sørli gård sammen med mor Bertha Marie, far Nils Sørli og sin søster Randi (Varner). Noen år tilbragte hun med sin mann og sine to barn Unni og Nina ute i Vest Bamle men da hun senere overtok Sørli gård flyttet hun tilbake til Porsgrunn hvor hun bodde frem til hun flyttet til Skrukkerød. Hun ble født i Porsgrunn og kom også til å tilbringe sine siste dager i Porsgrunn. Unni og Nina Gundersen